Chrix Dahl
| Chrix Dahl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. jan. 1906[1][2][3] Oslo | ||
| Død | 16. juni 1994[2][3] (88 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, illustratør, grafiker, frimerkekunstner | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole Statens kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[4] | ||
| Utmerkelser | Bokkunstprisen (1959) Ulrik Hendriksens Ærespris (1987) | ||
Christian Axel «Chrix» Dahl (født 5. januar 1906 i Kristiania, død 16. juni 1994 samme sted) var en norsk grafiker, maler, illustratør og avistegner, kjent som illustratør for en rekke utgivelser.
Bakgrunn og arbeid
[rediger | rediger kilde]Chrix Dahl var sønn av marineoffiser Axel Dahl og hustru Lilly f. Steen.[5] Han vokste opp i Ullern, der han var nabo til Edvard Munchs Ekely.[6] Dahl studerte under Eivind Nielsen ved Statens kunst- og håndverksskole (1924–25) og Axel Revold ved Statens kunstakademi (1925–32). Han debuterte hos Blomqvist i 1930.
Dahl virket lenge som overlærer for radérklassen ved Statens kunst- og håndverksskole (1945–74), blant annet for Håkon Bleken (1950) og Finn Graff (1959–63). Dahl reiste i Syd-Europa, blant annet til Venezia i 1929. Turen førte til flere etsninger som ble vist frem ved Nordnorsk Kunstmuseum før han hadde sin debututstilling i 1930.
Bokillustrasjoner
[rediger | rediger kilde]Chrix Dahl illustrerte Henrik Wergelands Hasselnødder – med og uden kjerne (Fabritius, 1936) og Voltaires Candide (F. Bruns Bokhandel, 1946), som også er å finne i Nasjonalgalleriets samling. Videre illustrerte han bl. a.:
- Bjørnstjerne Bjørnson: Tyrolersangen (1932)
- Asbjørnsen og Moe: 12 eventyr (1936)
- Mark Twain: Skandalen i Hadleyburg og andre historier (1947)
- Reidar Øksnevad: Franske vismenn. En antologi (1948)
- Mark Twain: Percival Keene (1949)
- Odd-Stein Anderssen: Hjemme i Oslo (1950)
- Paul Géraldy: Mannen og kjærligheten (1950)
- Dikken Zwilgmeyer: Som kvinder er (1953)
- Stefan Zweig: Leporella (1954)
- Ola Viker: Dommerbordet (1955)
- Johan Borgen: Lillelord (1955)
- Carson McCullers: Balladen om den bedrøvelige kafé (1955)
- Titt Fasmer Fahl: Ungdommens musikkbibliotek. Bach – Händel – Haydn (1958)
- Nils Johan Rud: Det var en lørdag aften (1959)
- Arnulf Øverland: Jeg gikk i rosengården (1960)
- Nic. Stang: Hverdag blant italienere (1960)
- Det Norske Veritas 1864-1964 (1964)
- Bernhard Herre: En jegers erindringer (1966)
- Titt Fasmer Fahl: Musikkens store B'er (1970)
- Titt Fasmer Fahl: De tryllet i toner. Händel. Haydn. Mozart (1971)
- Ingrid Arnulf: Anemone mot asfalt (1973)
- Reidar Hanssen: På multegress og villstrå (1978)
- Jules Verne: Den hemmelighetsfulle øya (1979)
I tillegg har han illustrert en lang rekke bokomslag.
Annet
[rediger | rediger kilde]Dahl var også frimerkekunstner, med ansvar for serien «Norsk malerkunst», hvorfra J. C. Dahls Brudeferden i Hardanger ble kåret til «tidenes vakreste» (utgitt 1974).[7]
Hans verker ble samlet i Sidsel Helliesens Chrix Dahl, tegninger til bøker (1986), fra utstillingen ved Nasjonalgalleriet 15. mars-4. mai 1986. Videre finner man Tegninger og akvareller utgitt av Lillehammer Kunstmuseum (2002).
Det finnes også et «Ellen og Chrix Dahls legat» for kunstnere.[8]
Chrix Dahl mottok Bokkunstprisen i 1959.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 93339, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 85938719-914d-40f0-96e9-bd4a08cdaa29, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune, www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jubileumsutstilling 5.-29. januar 2006[død lenke]
- ^ Norsk biografisk leksikon, 2000
- ^ Tidenes vakreste frimerke[død lenke]
- ^ Ellen og Chrix Dahls legat